Disse mevi171 bloggene fant jeg veldig interessante og relevante mht til min egen blogg:
http://jade87.wordpress.com/2007/02/28/condorcet%c2%b4s-jury-theorem/
http://hobbesland.wordpress.com/hollywood-stock-exchange/
Disse mevi171 bloggene fant jeg veldig interessante og relevante mht til min egen blogg:
http://jade87.wordpress.com/2007/02/28/condorcet%c2%b4s-jury-theorem/
http://hobbesland.wordpress.com/hollywood-stock-exchange/
Mine kommentarer til de andre mevi171 bloggernes blogger
http://jade87.wordpress.com/2007/02/28/condorcet%c2%b4s-jury-theorem/#comment-11
http://memigesund.wordpress.com/2007/02/28/wikipedia/#comment-7
http://hobbesland.wordpress.com/hollywood-stock-exchange/#comment-5
IOWA ELECTRONIC MARKETS
I 1988 startet Universitetet i Iowa IEM (Iowa electronic markets) et prediksjonsmarked hvor deltagerne ved å kjøpe fiktive aksjer knyttet opp mot presidentkandidater, har muligheten til å tjene penger på å forutsi resultatet av presidentvalg i USA. Dette fungerer ved at deltakerne i aksjemarkedet kjøper og selger andeler av sine aksjer ut i fra hvordan de tror utfallet av det neste valget vil være, helt opp til selve valgdagen. Siden den gang har IEM utviklet seg til å kunne tilby aksjer i markeder som forutsier utfallet av langt flere hendelser, som for eksempel svingninger i konjunkturer, rente oppganger/ nedganger, forventet aksjekurs til ny- etablerte selskaper i tillegg til andre typer valg som delstatsvalg, utenlandske valg osv.
Når det gjelder presidentvalgene som fortsatt er det viktigste markedet IEM driver, har man nylig hatt muligheten til å velge mellom 2 varianter. I det ene, ”alt eller ingenting” markedet er gevinsten høyere og tapene større siden man får utbetalt f.eks $1 pr aksje for den seirende kandidaten og ingenting for aksjer eid i den tapende part. I ”andels” markedet er gevinsten oppdelt i prosentpoeng av aksjen (% x $1) proporsjonalt med andelen av stemmer hver kandidat ender opp med. I andelsmarkedet blir dermed tap og gevinster ganske begrenset ved svært jevne valgresultater, og man kan se på aksjekursene på samme måte som man ser på resultatene av en gallup eller meningsmåling. Prisene reflekterer det utfallet deltakerne i markedet anser som mest sannsynlig, og kursen gjenspeiler dermed en slags ”spådom” om resultatet.
IEM er utelukkende organisert og drevet over internett, og er dermed lett tilgjengelig for enhver som måtte ønske å delta. De fleste aktørene er såkalte ”passive deltakere” som hovedsakelig handler andeler som allerede har gitte priser og tilbud, mens en marginal gruppe av ”spekulanter” som kjøper og selger langt oftere, spekulerer i å øke og dumpe prisene på sine aksjer for å påvirke markedet og dermed utmanøvrere de andre deltakerne. Det er disse spekulantene som driver kursene i markedet til å med så stor nøyaktighet kunne forutsi utfallet av slike valg og hendelser. IEM hadde nemlig i perioden 1988-2000 hatt en gjennomsnittlig feilmargin på 1,5 prosentpoeng mot utfallet av de siste presidentvalgene, i motsetning til de offentlige valgdagsmålingene og andre målinger som hadde et snitt på 2,1.
Av deltakerne i IEM har man anslått at ca 85 % er passive mens de resterende 15 % utgjøres av spekulanter som setter kursene og dermed bidrar til å drive frem dette prediksjonsmarkedet med så stor nøyaktighet. I motsetning til deliberasjonsgrupper hvor feilinformasjon hos flertallet kan være med på å spre eventuelle usannheter, er prediksjonsmarkeder delvis fritatt fra denne problemstillingen siden slik feilinformasjon ikke nødvendigvis påvirker spekulantenes evne til å gjøre kloke og riktige investeringer. Dette er selvfølgelig ikke alltid tilfelle men prediksjonsmarkeder har tradisjonelt vist seg å fungere bedre en deliberasjons grupper ved å forutsi slike resultater og utfall.
Siden IEM ble startet i 1988 har vi fått tilsvarende prediksjonsmarkeder organisert av universiteter både i Europa og andre verdensdeler. I både Canada, Australia og Østerrike organiserer man i dag markeder hvor man spekulerer i utfallet av valg.
http://en.wikipedia.org/wiki/Iowa_Electronic_Markets
Kilde: Infotopia, Cass R. Sunstein, 2006